Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, universitetslektor
og fagansvarlig for emnetilbudet i fasilitetsstyring
(«facility management», FM) ved OsloMet:
I 65 år utdannet OsloMet mange av lederne deres. Så ble det
slutt. Nå gir ny universitetscampus en etterlengtet
mulighet til å rette opp en alvorlig feil. Men det krever politisk
vilje.
Hva er FM?
Fasilitetsstyring, på engelsk kalt «facility management»
og på begge språk forkortet «FM», er ledelsesfunksjonen som
sørger for at bygg, transportmidler og annet som rommer
virksomheten, fungerer optimalt for menneskene i dem. Den
globale standarden for fasilitetsstyring formulerer det slik: «å
forbedre menneskers livskvalitet og produktiviteten til
kjernevirksomheten» (NS-EN ISO 41011:2018/2024).
Hvorfor FM?
Det handler om at arealene til menneskene er tilgjengelige og
tilpasset bruken av dem. Videre at de er sikre. At de er i
byggteknisk forsvarlig stand og med sine integrerte tekniske
installasjoner i orden. At de er produktivitetsfremmende gjennom
mat og drikke tilgjengelig, med et godt innemiljø og et funksjonelt
utemiljø, har tilbud om brukerstøtte og annet hva gjelder IT.
At de er effektive ved en gjennomtenkt arbeidsflyt og
med aktuelle digitale selvbetjeningsløsninger installert. At de
er innredet og møblert etter funksjonen, krav og regelverk, men også
for å framstå attraktive for lettere å kunne tiltrekke seg nye
mennesker. At de er renholdsvennlig prosjektert siden det gir
penger spart. At de er smitteforebyggende gjennom et
renholdsfaglig forsvarlig utført renhold og med egnede tiltak
implementert. At de framstår visuelt rene og med avfall sortert og
fjernet. Det siste ikke minst i tråd med kunnskap om «Broken Window
Theory». At uniformer og øvrige tekstilkategorier er hygienisk
rene og tilgjengelig 24/7 for menneskene i virksomheter med behov for
slikt.
I tillegg kommer en rekke andre servicetjenester og
støttefunksjoner, hvorav noen er mer virksomhetsspesifikke,
men også virksomhetskritiske.
Hvor mange FM-medarbeidere?
En nøktern opptelling i yrkesklassifiseringsstatistikken
(STYRK) viser at det jobber om lag 240.000 mennesker i Norge i yrker
som produserer servicetjenestene og ivaretar de
støttefunksjonene som eksemplifiseres i opplistingen over.
Lederne deres
Disse menneskene trenger ledere. Lederne i en slik «organisasjon
i organisasjonen» som alle større virksomheter i Norge har, har
ingen felles yrkestittel. At titlene først og fremst er andre og
stillingene flere enn den ene som STYRK nevner – «Husholdere» og
at det er 220 av dem – er likevel åpenbart.
For denne ledelsesfunksjonen finnes i enhver større
virksomhet. I Norge har alle virksomhetene i kommuner,
fylkeskommuner og staten en slik «organisasjon i
organisasjonen». Tilsvarende har store bedrifter, helseforetakene,
Forsvaret, Stortinget, Regjeringen og Det norske kongehus, men også
publikumsbygg og transportmidler med få ansatte og stor
publikumstilstrømning.
Ingen beskyttet yrkestittel
På tross av ingen beskyttet tittel har likevel denne
ledelsesfunksjonen vært knyttet til egne
profesjonsutdanninger, og det lenge før begrepene
«fasilitetsstyring» og «facility management» ble tatt i bruk her
til lands.
I 65 år – fra de første kullene ble tatt opp ved Statens
oldfrueskole i 1955 og ved Statens kjøkkensjefskole i 1956 til
siste kull med bachelorstudenter med fordypningsprofil i
Facility Management gikk ut i 2020 – var det OsloMet og OsloMets
forløpere som uteksaminerte denne kategorien ledere til norsk
arbeidsliv.
Feil i jubileumsboka til OsloMet
Så ble det slutt. Ikke fordi studentene var uinteresserte i denne
lederutdanningen. I 2013 søkte 951 personer på de rundt 60
studieplassene. I 2014 var det 1039 søkere. Ikke fordi
arbeidsmarkedet sluttet å etterspørre kompetansen hos de
uteksaminerte. FM-direktørene ved landets helseforetak, NHO
Service og Handel, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og
bransjeforeningen Norsk Forening for Service og Renhold minner
oss alle i dag om at behovet er større enn noensinne. Deres
støtteskriv ble publisert i fulltekst i forbindelse med en kronikk
her i Renholdsnytt den 25.10.2024 og budskap fra skrivene ble
inkludert av meg i høringssvaret til NOU 2025:1.
Nedleggelsen skjedde fordi Bachelor i Facility Management fra
studieåret 2015-2016 ikke lenger hadde eget opptak i Samordna
opptak, men ble gjort om til en fordypningsprofil på Bachelor i
økonomi og administrasjon. Opptakspoenget steg markant.
Søkertallene falt. Og da 2017-kullet ble uteksaminert våren
2020, var det også over og ut for profesjonsutdanningen for
denne kategorien ledere som det fantes kun én av i Norge.
I OsloMets jubileumsbok fra 2022 hevdes det at
«forandringspotensialet var utløpt, studentene var
uinteressert, og arbeidsmarkedet etterspurte ikke
kompetansen i tilstrekkelig grad». Søkertallene fra
Samorda opptak viser noe annet. Det samme gjør engasjementet hos
aktørene i norsk arbeidsliv. En slik historieskriving er ikke
bare unøyaktig. Den er urettferdig overfor en hel bransje og alle
menneskene som jobber i den.
Den er også urettferdig overfor deg og meg som daglig er
avhengig av alle disse servicetjenestene og støttefunksjonene
hver gang vi forlater hjemmene våre for å utrette noe i det
offentlige rom eller er underveis. Som sluttbruker er det jo
slik for de fleste av oss at disse tjenestene og funksjonene legger
vi først merke til ved svikt. Heldigvis er svikt og nedetid langt
sjeldnere enn normalsituasjonen.
Ledelsen av de usynlige tjenester
Kvalifisert ledelse av de usynlige tjenester – hvor sluttbruker
opplever at alt bare funker – er en viktig forklaring på hvorfor
det er mye mer normalsituasjon enn svikt og nedetid, mener jeg.
En uteksaminert FM-leder fra OsloMet er drillet i å sette sitt
dyadisk lederskap ut i livet og gjøre sitt til å få realisert
livslang læring hos medarbeiderne i sitt lederspenn. Begge deler er
viktige forutsetninger i produksjonen av rett servicekvalitet i
norsk arbeidsliv.
Viktig karrierestige fjernet
Det finnes også en annen historie her. Og den er viktig. Den
handler om en karrierestige som nå bare ligger der. Knekt.
Norge rakk å fostre opp én førsteamanuensis blant landets om
lag 60.000 renholdere før denne muligheten for klatring ble en
umulighet. Én.
Den akademiske stigen – fra FM-bachelor ved OsloMet til master
og doktorgrad i FM ved NTNU – finnes ikke lenger.
Det er få bransjer i Norge der veien fra gulvet (bokstavelig
talt) til en akademisk toppstilling har vært reell. I
FM-bransjen var den det. Nå er den borte.
Håp i hengende snøre
Det er likevel håp. Det åpner seg et mulighetsvindu.
OsloMets nye campus i Lillestrøm by, nær Kjeller – der
husøkonombacheloren og kostøkonombacheloren (som fikk
sine kjønnsnøytrale titler rundt 1980) hadde sin campus fra
2003 og som i 2013 ble stått sammen til én felles bachelor i FM –
gir de fysiske og faglige rammene for å reetablere
profesjonsutdanningen. Faglig spisskompetanse i norsk
akademia og et sterkt nettverk av aktører i arbeidslivet står
klare. Det som mangler er politisk vilje og øremerkede økonomiske
midler.
Historien gjentar seg
Det er ikke første gangen denne bransjen må kjempe for sin
utdanning. På 1950-tallet var det «handlingsdyktige
oldfruer fra de største sykehusene i Oslo og omegn» som
slo gjennom hos myndighetene og fikk etablert de første
profesjonsutdanningene: Statens oldfrueskole i 1955 og
Statens kjøkkensjefskole i 1956 (Ulvestad, 2015 nr 2).
Engasjementet er nå minst like sterkt, og enda bredere forankret.
FM-direktørene ved landets helseforetak, NHO Service og Handel,
Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Forening for
Service og Renhold støtter alle reetableringen skriftlig. Det gjør
også Forskerforbundet.
Klubblederen ved fakultetet hvor Handelshøyskolen OsloMet
tilhører, sendte senhøsten 2022 brev til daværende
næringsminister og daværende forsknings- og høyere
utdanningsminister og etterlyste at regjeringen tar et
«nasjonalt ansvar» for lederutdanningen i FM, som målt mot
andre fagfelt riktignok er et lite i antall studenter, og peker på
nødvendigheten av å utvikle et helhetlig studietilbud på
dette feltet igjen.
På lånt tid
Vi ber ikke om noe urimelig. Vi ber om at Storting og ansvarlig
departement sikrer at noen av Norges mest oversette yrkesgrupper
igjen får ledere med rett kompetanse og at de menneskene som jobber
i bransjen, igjen får en reell mulighet til livslang læring.
En nyetablering av Bachelor i fasilitetsstyring og
serviceledelse på den nye OsloMet-campusen i Lillestrøm by er
det konkrete svaret. Dette haster. Vi er på lånt tid nå.
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.
Bestill abonnement