Hvem skal lede de 240 000?

Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, universitets­lektor og fag­ansvarlig for emne­tilbudet i fasilitets­styring («facility management», FM) ved OsloMet:

I 65 år utdannet OsloMet mange av lederne deres. Så ble det slutt. Nå gir ny universitets­campus en etter­lengtet mulighet til å rette opp en alvorlig feil. Men det krever politisk vilje.

Hva er FM?

Fasilitets­styring, på engelsk kalt «facility management» og på begge språk forkortet «FM», er ledelses­funksjonen som sørger for at bygg, transport­midler og annet som rommer virksom­heten, fungerer optimalt for menneskene i dem. Den globale standarden for fasilitets­styring formulerer det slik: «å forbedre menneskers livs­kvalitet og produktiviteten til kjerne­virksomheten» (NS-EN ISO 41011:2018/2024).

Hvorfor FM?

Det handler om at arealene til menneskene er tilgjengelige og tilpasset bruken av dem. Videre at de er sikre. At de er i bygg­teknisk forsvarlig stand og med sine integrerte tekniske installasjoner i orden. At de er produktivitets­fremmende gjennom mat og drikke tilgjengelig, med et godt innemiljø og et funksjonelt utemiljø, har tilbud om brukerstøtte og annet hva gjelder IT.

At de er effektive ved en gjennom­tenkt arbeids­flyt og med aktuelle digitale selvbetjenings­løsninger installert. At de er innredet og møblert etter funksjonen, krav og regelverk, men også for å framstå attraktive for lettere å kunne tiltrekke seg nye mennesker. At de er renholds­vennlig prosjektert siden det gir penger spart. At de er smitte­forebyggende gjennom et renholds­faglig forsvarlig utført renhold og med egnede tiltak implementert. At de framstår visuelt rene og med avfall sortert og fjernet. Det siste ikke minst i tråd med kunnskap om «Broken Window Theory». At uniformer og øvrige tekstil­kategorier er hygienisk rene og tilgjengelig 24/7 for menneskene i virksomheter med behov for slikt.

I tillegg kommer en rekke andre service­tjenester og støtte­funksjoner, hvorav noen er mer virksomhets­spesifikke, men også virksomhets­kritiske.

Hvor mange FM-medarbeidere?

En nøktern opptelling i yrkes­klassifiserings­statistikken (STYRK) viser at det jobber om lag 240.000 mennesker i Norge i yrker som produserer service­tjenestene og ivaretar de støtte­funksjonene som eksemplifiseres i opplistingen over.

Lederne deres

Disse menneskene trenger ledere. Lederne i en slik «organisasjon i organisasjonen» som alle større virksomheter i Norge har, har ingen felles yrkestittel. At titlene først og fremst er andre og stillingene flere enn den ene som STYRK nevner – «Husholdere» og at det er 220 av dem – er likevel åpenbart.

For denne ledelses­funksjonen finnes i enhver større virksomhet. I Norge har alle virksom­hetene i kommuner, fylkes­kommuner og staten en slik «organisasjon i organisasjonen». Tilsvarende har store bedrifter, helse­foretakene, Forsvaret, Stortinget, Regjeringen og Det norske kongehus, men også publikums­bygg og transport­midler med få ansatte og stor publikums­tilstrømning.

Ingen beskyttet yrkestittel

På tross av ingen beskyttet tittel har likevel denne ledelses­funksjonen vært knyttet til egne profesjons­utdanninger, og det lenge før begrepene «fasilitetsstyring» og «facility management» ble tatt i bruk her til lands.

I 65 år – fra de første kullene ble tatt opp ved Statens oldfrueskole i 1955 og ved Statens kjøkkensjef­skole i 1956 til siste kull med bachelor­studenter med fordypnings­profil i Facility Management gikk ut i 2020 – var det OsloMet og OsloMets forløpere som uteksaminerte denne kategorien ledere til norsk arbeidsliv.

Feil i jubileums­boka til OsloMet

Så ble det slutt. Ikke fordi studentene var uinteresserte i denne leder­utdanningen. I 2013 søkte 951 personer på de rundt 60 studie­plassene. I 2014 var det 1039 søkere. Ikke fordi arbeids­markedet sluttet å etter­spørre kompetansen hos de uteksaminerte. FM-direktørene ved landets helse­foretak, NHO Service og Handel, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmands­forbund og bransje­foreningen Norsk Forening for Service og Renhold minner oss alle i dag om at behovet er større enn noensinne. Deres støtteskriv ble publisert i fulltekst i forbindelse med en kronikk her i Renholdsnytt den 25.10.2024 og budskap fra skrivene ble inkludert av meg i hørings­svaret til NOU 2025:1.

Nedleggelsen skjedde fordi Bachelor i Facility Management fra studieåret 2015-2016 ikke lenger hadde eget opptak i Samordna opptak, men ble gjort om til en fordypnings­profil på Bachelor i økonomi og administrasjon. Opptaks­poenget steg markant. Søker­tallene falt. Og da 2017-kullet ble uteksaminert våren 2020, var det også over og ut for profesjons­utdanningen for denne kategorien ledere som det fantes kun én av i Norge.

I OsloMets jubileumsbok fra 2022 hevdes det at «forandrings­potensialet var utløpt, studentene var uinteressert, og arbeids­markedet etter­spurte ikke kompetansen i tilstrekkelig grad». Søker­tallene fra Samorda opptak viser noe annet. Det samme gjør engasjementet hos aktørene i norsk arbeidsliv. En slik historie­skriving er ikke bare unøyaktig. Den er urettferdig overfor en hel bransje og alle menneskene som jobber i den.

Den er også urett­ferdig overfor deg og meg som daglig er avhengig av alle disse service­tjenestene og støttefunksjonene hver gang vi forlater hjemmene våre for å utrette noe i det offentlige rom eller er underveis. Som slutt­bruker er det jo slik for de fleste av oss at disse tjenestene og funksjonene legger vi først merke til ved svikt. Heldigvis er svikt og nedetid langt sjeldnere enn normal­situasjonen.

Ledelsen av de usynlige tjenester

Kvalifisert ledelse av de usynlige tjenester – hvor sluttbruker opplever at alt bare funker – er en viktig forklaring på hvorfor det er mye mer normal­situasjon enn svikt og nedetid, mener jeg.

En uteksaminert FM-leder fra OsloMet er drillet i å sette sitt dyadisk lederskap ut i livet og gjøre sitt til å få realisert livslang læring hos medarbeiderne i sitt lederspenn. Begge deler er viktige forutsetninger i produksjonen av rett service­kvalitet i norsk arbeidsliv.

Viktig karriere­stige fjernet

Det finnes også en annen historie her. Og den er viktig. Den handler om en karriere­stige som nå bare ligger der. Knekt. Norge rakk å fostre opp én første­amanuensis blant landets om lag 60.000 renholdere før denne muligheten for klatring ble en umulighet. Én.

Den akademiske stigen – fra FM-bachelor ved OsloMet til master og doktorgrad i FM ved NTNU – finnes ikke lenger.

Det er få bransjer i Norge der veien fra gulvet (bokstavelig talt) til en akademisk topp­stilling har vært reell. I FM-bransjen var den det. Nå er den borte.

Håp i hengende snøre

Det er likevel håp. Det åpner seg et mulighets­vindu. OsloMets nye campus i Lillestrøm by, nær Kjeller – der husøkonom­bacheloren og kostøkonom­bacheloren (som fikk sine kjønns­nøytrale titler rundt 1980) hadde sin campus fra 2003 og som i 2013 ble stått sammen til én felles bachelor i FM – gir de fysiske og faglige rammene for å reetablere profesjons­utdanningen. Faglig spiss­kompetanse i norsk akademia og et sterkt nettverk av aktører i arbeids­livet står klare. Det som mangler er politisk vilje og øremerkede økonomiske midler.

Historien gjentar seg

Det er ikke første gangen denne bransjen må kjempe for sin utdanning. På 1950-tallet var det «handlings­dyktige oldfruer fra de største syke­husene i Oslo og omegn» som slo gjennom hos myndighetene og fikk etablert de første profesjons­utdanningene: Statens oldfrue­skole i 1955 og Statens kjøkkensjef­skole i 1956 (Ulvestad, 2015 nr 2).

Engasjementet er nå minst like sterkt, og enda bredere forankret. FM-direktørene ved landets helseforetak, NHO Service og Handel, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmands­forbund og Norsk Forening for Service og Renhold støtter alle reetableringen skriftlig. Det gjør også Forsker­forbundet.

Klubblederen ved fakultetet hvor Handels­høyskolen OsloMet tilhører, sendte senhøsten 2022 brev til daværende nærings­minister og daværende forsknings- og høyere utdannings­minister og etter­lyste at regjeringen tar et «nasjonalt ansvar» for leder­utdanningen i FM, som målt mot andre fagfelt riktignok er et lite i antall studenter, og peker på nødvendigheten av å utvikle et helhetlig studie­tilbud på dette feltet igjen.

På lånt tid

Vi ber ikke om noe urimelig. Vi ber om at Storting og ansvarlig departement sikrer at noen av Norges mest oversette yrkes­grupper igjen får ledere med rett kompetanse og at de menneskene som jobber i bransjen, igjen får en reell mulighet til livslang læring.

En nyetablering av Bachelor i fasilitets­styring og service­ledelse på den nye OsloMet-campusen i Lillestrøm by er det konkrete svaret. Dette haster. Vi er på lånt tid nå.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Her kan du melde deg på vårt gratis nyhetsbrev