De som jobber uten rettigheter i Norge

Kronikken er skrevet av Anne Cecilie Kaltenborn. adm. dir. i NHO Service og Handel:

Renholdsbransjen er en stor bransje, med både store konsern som driver innenfor alle deler av profesjonell eiendoms­drift, eller “facility management”, og mindre familie­drevne bedrifter over hele landet. Dessverre er bransjen utsatt fra konkurranse fra useriøse aktører som kommer og går, der utnytting av arbeids­takere og arbeidslivs­kriminalitet kan være en del av bildet.

Svart renhold i de tusen hjem

Særlig utsatt og under­priviligert er de som jobber innenfor hjemme­renhold. 21prosent av de som kjøper renholds­tjenester i Norge kjøper det svart, viser tall fra Skatteetaten i 2024. Det er ca. 90 000 personer som kjøper renhold svart i Norge, så det er ikke tatt ut av luften at dette skjer “i de tusen hjem”. Kjøp av renhold i private hjem falt naturlig nok noe under pandemien, da veldig mange holdt seg hjemme, men er nå på vei opp til samme nivå som før.

De fleste som kjøper renhold svart, kjøper det fra enkelt­personer, som i all hovedsak er kvinner. Vi snakker altså om, anslagsvis, hundre tusen kvinner som mangler de mest grunn­leggende rettigheter, som ikke er organisert, som kan få fyken på dagen, som går glipp av sykepenger, pensjon, rett til permisjon, ferie­penger og det meste annet som ordinære arbeids­takere tar som en selvfølge.

Jobber du svart i noen sitt hjem, er du også mindre synlig, og det betyr at man kan være mer utsatt for overgrep når det ikke er registrert noe sted hvem som er hvor, til hvilket tidspunkt. Er du avhengig av svart arbeid, kan du også ha begrenset med incentiv til å melde ifra om uholdbare forhold, for du har jo ikke kontrakt, og da mister du mest sann­synlig jobben.

ILO og arbeid i hjemmet

ILO, FNs inter­nasjonale arbeids­organisasjonen (International Labour Organization), ble etablert i 1919, og har anstendig arbeid som sitt hoved­formål. Det er ikke uten grunn at ILO i 2011 vedtok en egen konvensjon, “ILO Convention No. 189”, om arbeids­forholdene for de som jobber i andres hjem. I Norge snakker vi lite om dette, men vi bør ikke slå oss til ro med at renhold i hjemmet er ute av syn, og dermed ute av sinn.

Partene i arbeids­livet har gjennom mange år kjørt holdnings­kampanjer som søker å motvirke forbrukernes vilje til å kjøpe tjenester svart, men slike kampanjer må vi dessverre registrere har hatt begrenset effekt.

Det lovlige næringslivet taper på svart arbeid

Ingen i det seriøse nærings­livet eller arbeids­livet tjener på svart arbeid – hverken arbeids­giverne eller arbeids­tagerne. Vi bør heller ikke si at “innenfor den-og-den bransjen er det mye svart arbeid”, for de som selger tjenester svart er pr. definisjon ikke del av bransjen.

Det er mange tiltak som til sammen sikrer oss forutsigbare, trygge og seriøse bransjer og tjenester. En av de viktigste tiltakene for en seriøs renholds­bransje i Norge er en godkjennings­ordning av renholds­bedrifter (renholds­registeret), som drives i regi av Arbeids­tilsynet. Likeledes har vi almen­gjøring av renholds­tariffen, som gjør at ingen har lov til å betale under tariffestet lønn for renhold i Norge. Vi har også en ordning med obligatorisk HMS-kort for alle renholdere.

Dette er tiltak som NHO Service og Handel har vært med på å drive frem i samarbeid med Norsk Arbeidsmands­forbund. Problemet er at mange ikke vil betale det lovlig renhold koster, og også at disse tiltakene ofte ikke er kjent, og dermed ikke treffer de kvinnene som lever av hjemme­renhold utenfor det lovlige markedet. Er du nysgjerrige på hva renhold i hjemmet skal koste, kan vi hjelpe deg her:

https://www.nhosh.no/bransjer/renhold/selvkostkalkyle/

Økonomiske tiltak for å vaske hvitt?

Også faren for straff har liten relevans. Du kan få en bot på opptil 60 000 kroner for å kjøpe renhold svart i Norge, men det er sjeldent at noen blir bøtelagt. Svart arbeid i private hjem er i praksis nærmest risiko­fritt for kjøperen. Arbeids­tilsynet eller Skatte­etaten har lite kontroll med dette markedet, fordi annen kriminalitet prioriteres.

Sverige og Finland, og flere andre euro­peiske land, har innført økonomisk fradrag for kjøp av hvite renholds­tjenester og visse andre tjenester i hjemmet. Dette har redusert omfanget av svart arbeid og ført til økt skatte­inngang - både skatt på inntekt og bedrifts­beskatning begynner da å komme inn, og urett­messige NAV-utbetalinger til folk som jobber svart på siden, kan brukes bedre der de trengs.

En lignende ordning i Norge kunne gjøre det mer attraktivt for privat­personer å velge seriøse renholds­tjenester, og flere seriøse byråer ville også da begynne å tilby renhold i hjemmet. De som har mest å tjene på dette er kvinner som fortjener bedre enn å sitte nederst ved bordet, med svart renhold som inntekt.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Her kan du melde deg på vårt gratis nyhetsbrev