Alenearbeid – hva sier loven og hva må gjøres?

Artikkelen av skrevet av Regionale verneombud:

Hva er alenearbeid?

Alenearbeid handler ikke nødvendigvis om å være helt alene på arbeid – men om å jobbe uten kolleger eller ledere i nærheten.

Selv om kunder, pasienter eller publikum kan være til stede, utgjør de ikke en del av den planlagte sikkerheten på arbeids­plassen. Tvert imot kan de i enkelte tilfeller representere en risiko.

Å jobbe alene kan føre til:

- Psyko­sosiale belastninger

- Økt risiko for ulykker

- Større fare for trakassering, vold og trusler

- Vanskelig­heter med å tilkalle hjelp i krise­situasjoner

Utbredt i hotell, restaurant og renhold

I hotell-, restaurant- og renholds­bransjen er alenearbeid vanlig – både på dagtid og om kvelden/natten. Dette gjelder blant annet bartendere, resepsjonister, nattevakter, kiosk­ansatte, renholdere og bensinstasjons­medarbeidere.

Ofte er dette unge, deltids­ansatte eller uten­landske arbeidstakere – grupper som kan være ekstra sårbare.

Samtidig erfarer RVO at mange arbeids­plasser mangler verne­ombud eller ikke inkluderer verne­ombudene i HMS-arbeidet.

Tall fra ulike kart­legginger viser følgende:

• Nattevakter på hotell: Kartlegging RVO i hotell gjorde i 2019 viser at 71 % jobber alene, og kun 13 % oppgir at de aldri har opplevd ubehagelige situasjoner. Se hele rapporten «Kartlegging nattevakt på hotell» (RVO)
• Bensinstasjoner / kiosker: Circle K sin egen undersøkelse viser at over halv­parten av de ansatte har opplevd trakassering siste året. Vis hensyn (Circle K)
• Renholdere: Hele 19 % opplever lav støtte fra kolleger og ledere, sammen­lignet med gjennom­snittet på 4,1 %. Kollegastøtte (STAMI NOA)

Lovens krav til arbeids­givere ved alene­arbeid

Arbeidsmiljøloven § 4-1 (3) (link til Lovdata, red.anm.) er klar:

Arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alene­arbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenea­rbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.

Det betyr at arbeids­giver skal kart­legge og risiko­vurdere alle deler av arbeidet på deres arbeids­plass, også alene­arbeid. Husk å ta med de ansatte i dette arbeidet.

Ved kart­legging og risiko­vurdering still dere følgende spørsmål:

1. Hva kan skje på vår arbeids­plass? Vurder alle operasjoner og faktorer av arbeidsmiljøet; Arbeids­miljø­faktorer (link til RVO, red.anm.)

2. Hvor sann­synlig er det at det skjer? Se på statistikk, historikk og avvik på egen arbeids­plass.

3. Hva blir konsekvensene dersom det skjer? Kan det føre til sykdom, syke­melding, alvorlig skade, dårlig rykte, død og/eller økonomisk tap?

Svarene dere får ved oven­nevnte kart­legging og risiko­vurdering danner grunnlaget for rutiner og fore­byggende tiltak arbeids­giver må gjøre.

Hvordan redusere risikoen?

I noen tilfeller er det mulig å fjerne risikoen ved å unngå alenearbeid – for eksempel ved å øke bemanningen eller sørge for jevnlig kontakt med kolleger eller vakt­selskap. 

Dette er ofte et økonomisk spørsmål, men er det på sikker­heten til ansatte vi skal spare penger?

Eksempler på hva som kan gjøres for å minske sann­synligheten for at det skjer uønskede hendelser ved alenearbeid:

• Installere auto­matisk dørlås på natten.

• Gjøre avtaler med vektere og politi.

• Tilrette­legge slik at renhold utføres når flere er til stede.

• Ha klare rutiner for hvordan oppgaver skal løses – for eksempel at man aldri går inn på hotell­rom når gjestene er der.

• I tillegg bør tekniske hjelpe­midler vurderes, som samband, GPS-apper eller bærbare alarm­knapper.

Oppfølging og opplæring

Forebygging stopper ikke ved rutiner – det handler også om oppfølging. Arbeids­givere må ha gode systemer for:

• Ha gode rutiner for oppfølging av avvik.

• Debrifing og støtte etter alvorlige hendelser. Bruk bedrifts­helse­tjenesten om dere trenger.

• Gi systematisk opplæring i sikkerhets­rutiner. Ansatte skal ha god kjennskap til risiki, rutiner og nødvendige tiltak. Opplæringen må repeteres jevnlig – det som trenes på ofte, sitter best.

Medvirkning og verne­ombudets rolle

Et trygt arbeids­miljø er først og fremst arbeids­givers ansvar, men de ansatte skal aktivt medvirke.

Det betyr at de ansatte skal:

• Delta i det systematisk HMS-arbeidet.

• De skal si ifra om de opplever, eller ser, forhold som kan sette liv eller helse i fare.

• Si ifra om de utsettes for, eller blir vitne til, diskriminering og trakassering.

• De ansatte må også følge rutiner, bruke verne­utstyr og sikkerhets­tiltak som er gitt.

Verne­ombudet er en nøkkel­person på arbeids­plassen som skal sikre at HMS-arbeidet fungerer i praksis. Verne­ombudet skal være binde­leddet mellom ledelse og ansatte, og bidra til at HMS-arbeidet faktisk fungerer i praksis.

For å få til dette må verne­ombudet få god opplæring, tid, og ressurser til å utføre sine oppgaver.

Arbeidsmiljøloven § 6-5 (link til Lovdata, red.anm.) gir verne­ombudet rett til opplæring, og verne­ombud skal få nødvendig tid til å utføre verne­arbeidet på forsvarlig måte.

Verneombudet skal også varsle dersom det oppdages forhold som kan utsette de ansatte for uheldige, eller skadelige, belastninger.

Det å ha en fungerende verne­tjeneste kan i enkelte tilfeller være avgjørende for å plukke opp hva som skjer på en arbeids­plass.

Det er likevel ikke verne­ombudets ansvar at arbeids­miljøet er fullt forsvarlig, det er alltid leders ansvar.

En kultur for å si ifra

Alle arbeids­plasser skal ha et avviks- og varslings­system som er kjent blant alle ansatte.

Det kan være på papir, eller digitalt, så lenge ting blir dokumentert.

Men systemet virker bare hvis ansatte tør å bruke det. Derfor må det bygges en kultur der det å si ifra blir sett på som en viktig del av sikkerheten – ikke som å klage.

Ingen skal stå alene

Alenearbeid kan ikke alltid unngås, men risiko knyttet til alene­arbeid i virksomheten skal kart­legges. Tiltak som er nødvendig for å fore­bygge og redusere eventuell risiko ved alene­arbeid skal iverksettes.

Det handler om å ta sikkerhet på alvor, involvere de ansatte og sørge for at alle vet hva de skal gjøre dersom noe skjer.

Ingen skal måtte frykte for liv og helse på jobben. Når arbeids­givere, ansatte og verne­ombud står sammen, blir arbeids­plassen tryggere for alle.

Mer informasjon finner du her:

Risikovurdering (RVO)

Risikovurdering (Arbeids­tilsynet)

Avvik og avvikshandtering (Arbeids­tilsynet)

Gjør noe med det før det skjer | Risikohjelpen (Arbeids­tilsynet)

Kilde: Alenearbeid – hva sier loven og hva må gjøres? (RVO)

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Her kan du melde deg på vårt gratis nyhetsbrev