Den beste form for tilbakemelding er den som setter i gang refleksjon om egen atferd og egne prestasjoner. Ukritisk ros eller ris alene har sjelden noe for seg.
Gode og konstruktive tilbakemeldinger kan være vanskelige å gi. Hvis du har gitt det på en forkjært måte, vil du kanskje ha opplevd at det var mer til skade enn gagn. Det kan føre til at du blir mer forsiktig med å gi tilbakemeldinger – i redsel for å bli oppfattet som kritisk og negativ, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening, som i en artikkel tar opp det følsomme temaet.
Tilbakemeldinger kan forsterke, modifisere og forbedre en egenskap, men kan også virke demotiverende og føre til dårlige prestasjoner. Det avhenger av hvordan den gis og hvordan den mottas.
Ikke alle er gode til å gi tilbakemeldinger og ikke alle er gode til å motta dem. Derfor kan det være lurt å allerede fra starten gjøre klart at det å gi og forvente tilbakemeldinger er en selvsagt ting – begge veier.
Det må utvikles en kultur for ros, råd, kritikk og samtale. Kriteriene for en god prestasjon bør være definert på forhånd. Den aller beste tilbakemelding er den som setter i gang refleksjon om egen prestasjon og om hvordan prestasjonen kan forbedres. Å påpeke spesifikke punkter for forbedring er bedre enn å gi overordnede vurderinger.
Tilbakemeldinger bør være knyttet til observerte hendelser og prestasjoner, fortrinnsvis umiddelbart eller kort tid etter, og bør begrenses til noen få punkter om gangen.
Mange legger vekt på å si hva som er positivt først og deretter påpeke hva som kan forbedres. Dette kan fungere bra, men kan også få den som skal lære til lukke ørene og bare vente på det som kommer etter ordet «men».
Skal du bli flinkere til å gi tilbakemelding, må det skje gjennom bevisstgjøring, opplæring, trening og – ja nettopp – tilbakemelding om egen tilbakemeldingspraksis.
