At alle 70.000 kvadratmeterne renholdspersonalet bolter seg på ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen) skal bli til skofrieområder, vet serviceleder Anne S. Høvde er en drøm.
Men jo flere lokaler som blir skofrie, jo bedre er det, både for renholderne og brukerne.
- Nå har vi innført det på to bygg og et rom. Vi går med tanker om å innføre inneskosoner på flere steder. Det er en del bygg her hvor det ikke er mulig å forlange at man ikke skal bruke utesko, men der det er mulig har vi tanker om at det skal bli skofriesoner.
Letter arbeidsdagen
Renholdsleder Jorunn Larsen har ansvaret for renholdet ved et av de eldste byggene ved universitetet i Ås. "Palasset" er 150 år gammelt grisehus og er nylig renovert. I dag brukes bygget som lesesalsplass for hovedfagsstudenter. Det var etter rehabiliteringen av bygget at uteskoforbudet trådde i kraft. Etter et vellykket resultat har i den senere tid innført skofrie innemiljø flere steder.
- Det vi ser er at det letter arbeidsdagen. Og det blir et bedre arbeidsmiljø både for oss og studentene. Vi slipper våte mopper, ofte kan vi bare bruke støvmoppen, forteller Larsen.
- Skofrie innemiljø er helt klart en fordel. Det er særlig i nakke, skuldre og armer at renholdere får belastningsskader, sier Høvde.
Fjøs og gjørme
En av de store utfordringene ved UMB er at det er mye eldre bygningsmasser og mange varierte studier. I tillegg er det flere av utearealene utenfor byggene som ikke er asfaltert eller gruset.
Det siste bygget der det er innført inneskosone er "Skoggården" fra 1920 årene. Bygget brukes i dag som lesesal og kontor for Senter for husdyrforsøk.
- Utenfor er det ikke asfaltert og det blir det bare gjørme. I tillegg er det flere som kommer rett fra fjøset. Det er ikke bare vanskelig å holde rent, men det burde vaskes hvert femte minutt, forteller renholdsleder Anna Torfinnsdottir, om situasjonen for skofritt innemiljø.
Delte ut raggsokker
For å få brukerne til å følge systemet, har renholdsavdelingen kjøpt inn skohyller og raggsokker. Torfinnsdottir forteller at de markerte overgangen gjennom å dele ut raggsokker til de som bruker bygget
- For de som skal bare innom en snartur, så har vi skoovertrekk i plast, opplyser hun.
Studentene har vært de letteste å omvende til nye vaner. Og når de har vent seg til den nye ordningen er har det bare vært positive tilbakemeldinger.
- For det er godt for føttene å komme seg ut av tjukke sko i løpet av dagen også, smiler Høvde.
Forelesere og andre ansatte er mer på farteten, forteller renholderne og derfor en mer utfordrende gruppe når det gjelder bruk av inneskosoner.Spare en time
- Siden Palasset er nyrenovert er det vanskelig å måle effekten i penger. I de andre byggene er det akkurat innført inneskomiljø og for tidlig å si noe om effekten økonomisk. Det er særlig når snøen forsvinner at vi kan merke effekten.
Men jeg ville tro at det går an å spare inn et kvarter hverdag på tid som kan brukes på å ta støvet andre steder, uttaler Høvde.
Hun påpeker at det er lettere å kunne tilpasse hverdagen til de som sliter med belastning på nakke og skulder.
- En lettere fysisk jobb vil også kunne være merkbar på sykefraværet, mener hun.
Bevaring
På lesesalen i Skoggården er den gamle parketten fra byggets tidlige dager fortsatt i bruk. Det i seg selv er utfordring for godt renhold.
- Vi kan ikke lenger bruke den lakken som virkelig beskytter og holder gulvet pent lenge, fordi den inneholder stoffer som er forbudt. Derfor så renser vi og boner gulvet istedenfor. Gjennom å bruke sokker eller innesko bevares gulvet mye penere lenger, mener Torfinnsdottir.
Høvde mener at dette må også tas med i regnskapet for de andre skofrie byggene
- Det er ingen tvil om at mindre sand, og grus som kommer inne jo mindre slitasje blir det. Det vil jo gi sitt utslag i vedlikeholdskostnadene.
Jevnere kvalitetsnivå
Målet til de 30 renholdsansatte ved UMB er å få til et jevnere kvalitetsnivå på renholdet. For det ligger en utfordring i å holde bygg fra århundreskifte, fjøslokaler, isotoplaboratoriet og helt nye moderne lokaler like rent.
- I dag er vi nødt til å være kostnadseffektive, og få til best mulig renhold innenfor de rammene vi har, meddeler servicelederen.
- Fordi det er så stort spenn på type arealene, så kreves det mye kunnskap fra våre ansatte. I må hele tiden tenke på smittefare og allergi. For å kunne ha et jevnt og høyt kvalitetsnivå, og være kostnadseffektive, satser vi på kompetanseheving og mange med fagbrev.
I dag har over en tredje del av renholdsstaben har fagbrev, og Høvde håper det blir enda flere.
