Viktig for fremtiden er å lære av fortiden

Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, universitets­lektor og fag­ansvarlig for emne­tilbudet i fasilitets­styring («facility management», FM) på Handels­høyskolen OsloMet ved Fakultet for samfunns­vitenskap:

Jeg grep til tastaturet i stedet for kun å krysse gaten for å slå av en prat om budskapet i Yngve Røes kronikk «Helseutdanningene må dimensjoneres for fremtiden — ikke fortiden» (Khrono). – For det kan jo være at mine refleksjoner knyttet til budskapet hans, er av interesse for flere.

La meg begynne med et jubileum OsloMet markerer i høst. I 1955 og 1956 etablerte staten to profesjons­utdanninger – Statens Oldfrueskole og Statens Kjøkkensjefskole – for å utdanne ledere til «organisasjonen i organisasjonen» som finnes i samtlige virksomheter i offentlig sektor, i helse­foretakene, i Forsvaret, i Det norske kongehus, i store bedrifter og i publikums­bygg og transport­midler med stor publikums­tilstrømning.

Fagfeltet heter nå fasilitets­styring («facility management», FM) og formålet er, slik den globale standarden formulerer det, «å forbedre menneskers livskvalitet og produktiviteten til kjerne­virksomheten» (NS-EN ISO 41011:2018/2024).

Det mest påfallende ved disse utdanningene er ikke alderen, men opprinnelsen: De ble begge opprettet etter initiativ fra kvinne­fellesskap i arbeidslivet selv. Tidligere rektor Inger-Johanna Ulvestad beskriver i historie­skrivet gitt ut i 2006 i forbindelse med utdanningenes 50-års markeringer ved Høgskolen i Akershus, hvordan «handlings­dyktige oldfruer fra de største sykehusene i Oslo og omegn» via Oldfrue­foreningen fulgte opp saken til utdanningen kom i gang. Videre skriver Ulvestad at tankene om en utdanning for institusjons­kjøkken­sjefer kan føres tilbake til 1926, da Norske kvinners sanitetsforening utarbeidet en betenkning om behovet.

Dette kvinne­fellesskapet identifiserte et kompetansegap, formulerte behovet, og fikk de inn i norsk høyere utdanning.

Det er derfor ikke en ukjent modell, den dialogen som Røe etterlyser. Den har vært formende og den var lenge utviklende.

For prinsippet om «utdanning i utvikling» har fulgt fagfeltet. Ulvestad uttrykker det slik:

«[i] alle de 50 år husøkonom- og kostøkonom­utdanningene har uteksaminert kandidater har de vært sterkt knyttet til arbeids­livet og stadig har mål og innhold i utdanningene vært prøvd mot arbeidslivets krav».

På 1980-tallet fikk utdanningene de kjønns­nøytrale titlene Husøkonom­utdanningen og Kostøkonom­utdanningen. Fra studieåret 2003-2004 ble utdanningene treårige bachelor­program. Og da Husøkonom- og Kostøkonom­utdanningene i 2013 ble omorganisert til Bachelor i Facility Management, skjedde det fordi arbeidslivet trengte en bredere leder. Én som kunne samle alle service­tjenestene og støtte­funksjonene under en felles faglig kompetanse, preget av formålet med ledelses­funksjonen. En slik som i uttrykket «jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one».

Ved FM-divisjonen på Akershus universitets­sykehus (Ahus) ledes i dag om lag 30 service­tjenester og støtte­funksjoner fordelt på om lag 55 ulike yrker og om lag 700 årsverk av slike ledere. Dette for å gi en helhetlig under­støttelse av pasient­behandlingen.

Nettopp kombinasjonen av oppgave­deling, økt bruk av teknologi, bredde­kompetanse og behov for generalister som Røe mener må prege frem­tidens helse­tjeneste, er allerede hverdagen i denne FM-divisjonen. Som den også er ved mange andre norske sykehus.

Men det er klart at dette ikke har kommet av seg selv. Ledelses­funksjonen FM innebærer uansett virksomhet, kompleks ledelse og som krever egne utdanningsløp. Siden 1955 har nettopp profesjons­utdanningene vi har tilbudt ved OsloMet og OsloMets forløpere, vært etterspurte lederutdanninger, fordi prinsippet om «utdanning i utvikling» har vært etterlevd.

Så hva skjedde?

Fra studieåret 2015-2016 mistet Bachelor i Facility Management sitt eget opptak i Samordna Opptak og ble lagt som en fordypnings­profil på Bachelor i økonomi og administrasjon. Opptaks­poenget steg markant. Søker­tallene kollapset fra 951 søkere i 2013 og 1039 i 2014 til en håndfull. Da 2017-kullet ble uteksaminert våren 2020, var det over og ut for den eneste profesjons­utdanningen i Norge for denne kategorien ledere.

Dette skjedde ikke fordi studentene ikke ville, og ikke fordi arbeids­markedet ikke trengte dem. Det skjedde blant annet fordi en administrativ omlegging ved institusjonen selv gjorde utdanningen tilnærmet usynlig for søkere som ikke allerede var tatt opp på økonomi- og administrasjons­bacheloren. Dette er et konkret eksempel på den dynamikken Røe beskriver når han spør om «nasjonale rammer og styrings­systemer i for stor grad [har] blitt bevarende fremfor utviklende?», bare at den dynamikken også virker på institusjons­nivå. Og den virker raskt.

Vilje til dialog har vært der, bare ikke fra oss. NHO Service og Handel, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmands­forbund, Norsk Forening for Service og Renhold og nevnte FM-divisjon ved Ahus har alle sendt støtteskriv som uttrykker behovet for en reetablering av FM-bacheloren ved OsloMet. Ett av skrivene ble sendt direkte til forsknings- og høyrere utdannings­ministeren og til nærings­ministeren, med kopi til dekanen ved fakultetet som huser dagens enkelt­emne­tilbud i FM.

Tidligere direktør for FM-divisjonen ved Ahus, Morten Løkken Bendiksen, skriver at tidligere FM-bachelorer nå «bekler sentrale lederroller» i FM-divisjonen og hver dag bidrar til å understøtte en svært kompleks kjerne­virksomhet.

Skrivene ble publisert i fulltekst i forbindelse med en kronikk jeg skrev i Renholdsnytt høsten 2024 og inngikk i høringssvar mitt til NOU 2025:1 om fremtidens kompetanse­politikk.

Les mer: Feil om «facility management» i jubileums­boka til OsloMet - fare for følgefeil (renholdsnytt.no 25/10-2024, åpen sak)

At så mange sentrale aktører i arbeids­livet må inn i en koordinert skrive­aksjon for kanskje å kunne komme i dialog med et universitet om en konkret kompetanse­profil, illustrerer tilstanden som Røe kritiserer i kronikken sin.

FM-bransjen syssel­setter om lag en kvart million mennesker innenfor renhold, drift og vedlikehold, vertskap, vakt og sikkerhet, portør/logistikk, IT, matomsorg, vaskeri/ tekstil­service og andre service­tjenester og støtte­funksjoner. Ambisjonen om livslang læring vil favne dem alle.

Spørsmålet er om universitetene vil ha medarbeiderne som er kvalifiserte og interesserte i oss, som studenter?

Jeg mener svaret må være et rungende ja, og ved OsloMet er anledningen snublende nær. Den nye campusen i Lillestrøm by skal preges av «helse, organisasjon og teknologi» som også er de tre fagfeltene som konstituerer en moderne FM-profesjons­utdanning for ledere i virksomheter som samtlige av oss er avhengig av. Her har OsloMet muligheten til å vise at et universitet kan være like tett på arbeids­livets konkrete kompetanse­behov som fagskolene som Røe løfter fram.

Jeg deler Røes diagnose. Dersom vi i utdannings­sektoren ikke tar de nødvendige prioriteringene nå, vil realitetene i tjenestene og samfunnets behov gjøre det for oss.

Men jeg vil legge til én ting: Noen ganger har realitetene allerede snakket. Vi har bare ikke lyttet. Da vil vi tape når handling må skje. For som Simone Weil skrev: «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden.»

Les også: Høring skapte engasje­ment i FM-bransjen vår (renholdsnytt.no 18/9-2025, åpen sak)

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Her kan du melde deg på vårt gratis nyhetsbrev