Livslang læring gir økt livskvalitet

Kronikken er skrevet av Rigmor Lukkassen, FM-emnestudent på Pedagogisk ledelse og ressursutvikling innenfor fasilitetsstyring ved Handelshøyskolen OsloMet. Lukkassen jobber til daglig som avdelingsleder for renholdsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

Ved å få godkjent kompetanse i arbeidslivet som formalkompetanse vil det resultere i bedre kvalitet, høyere status, lønnsøkning og økt livskvalitet. Det kan bety slutten for doble arbeidsforhold for å få en levedyktig lønn for medarbeidere i FM-yrkene.

Fasilitetsyrker

I den globale standarden defineres fasilitetsstyring som «ledelsesfunksjon i en virksomhet som understøtter mennesker, sted og prosess med det formål å forbedre menneskers livskvalitet og produktivitet til kjernevirksomheten innenfor et bebygd område» (NS-EN ISO 41011:2018).

Når man snakker om medarbeidere innenfor typiske fasilitets-/FM-yrker, så menes det gjerne renholdere, portører, kjøkkenmedarbeidere og ulike yrker innenfor eiendomsdrift. Mange av dem omtales ofte som ufaglærte yrker og oppfattes som lavstatusyrker.

Det er jo en stor feiltolkning, siden renholdsoperatøren, portøren, ernæringskokken og byggdrifteren / tømreren og andre, alle er i yrker med tilbud om fagbrevkompetanse som krever grunnleggende ferdigheter i språk, i det å kunne regne og å ha digitale ferdigheter i tillegg til kompetanse i de konkrete målene fastsatt for det enkelte fagbrev.

Mange medarbeidere i disse yrkene har likevel i dag doble arbeidsforhold, siden lønnen ofte ligger lavere enn gjennomsnittlig inntekt i Norge.

Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet

Regjeringen har satt ned et utvalg i samarbeid med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Det er jobbet frem en omfattende plan for kompetanse i NOU 2025:01 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet som foreslår målrettete tiltak for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Den nye kompetanseplanen foreslås å ha perspektiv på ti år og inneholde mål, prioriteringer og opptrappingsplaner for hvert fjerde år.

Målet, slik jeg leser NOU-en, er å få livslang læring og kompetanseutvikling inn i arbeidslivet.

Det er anbefalt at kravet om realkompetanse endres for mange studieretninger og formalkompetanse med alder og yrkeserfaring, kan sidestilles. Dette gjør det mer tilgengelig for medarbeidere med flerkulturell bakgrunn som kan mangle formalkompetanse. Eksamen for å oppnå kompetansebevis kan gjennomføres praktisk/muntlig i enkelte tilfeller.

I praksis ville det som foreslås i denne NOU-en blant annet innebære at alle medarbeidere får en mulighet til kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

For det foreslås å lage et helhetlig system som dokumenterer kompetanse man har opparbeidet på arbeidsplassen. Samtidig som denne kompetansen blir verdsatt og får betydning.

Det vil jo si at bedriftsintern kompetanse også vil bety høyere lønn for den enkelte medarbeider og at denne kompetansen likestilles med annen formalkompetanse. Det er også snakk om et finansieringssystem slik at bedrifter blir subsidiert med midler for å være «lærende bedrifter».

Lærende bedrifter

På sykehus kan for eksempel en renholder med fagbrev som renholdsoperatør få økt kompetanse i omgivelser der det produseres medisiner og medisinsk utstyr.

I disse rommene skal man fjerne partikler man ikke kan se.

Medarbeider må sertifiseres til å utføre oppgaver i «rene rom», altså rom med høye krav til renhet. Dette er et fagområde i vekst som krever kompetanse og målrettet opplæring.

Alle fasilitetsyrker har behov for god ledelse. Bedrifter bør legge opp til samarbeid med universitet og høyskoler for kompetanseheving innenfor ledelse basert på arbeidserfaring hos den som søker opptak.

Bedrifter bør også se på muligheten til å samarbeide med skoler med yrkesfag og kanskje tilby hele yrkesklasser praksis som kokker, som helsefaglærlinger eller innenfor byggfag. Dette, mener jeg, er også en utmerket måte å sikre rekruttering til bedrifter i de mange fasilitetsyrkene.

Det er behov for ny kompetanse i fasilitetsyrkene. Ikke minst gjelder det innenfor renhold med stadig ny teknologi i form av maskiner, utstyr og muligheter rundt bruk av kunstig intelligens. Det kan være at fremtidens renholdere er ingeniører og kan kalles «RENgeniør».

Bedrifter bør legge en plan på hvordan kompetansen kan utvikles blant sine medarbeidere. Det er en del av våre medarbeidere som har gjennomført hele eller deler av f.eks. en ingeniørutdanning i hjemlandet uten at denne har blitt godkjent i Norge. Ved å ha individuelle kompetanseplaner kan man da som leder se hva den enkelte mangler for å få godkjent utdanningen og tilrettelegge for det i bedriften.

På den måten kan fasilitetsyrkene oppnå mer målrettet kompetanse som er tilpasset de ulike bedriftene gjennom økt kompetanse og muligheter på arbeidsplassen. Det er også en gyllen mulighet til å utvikle medarbeiderne man allerede har, i retning av bedriftens kompetansebehov. Det er også meget mulig at man også oppnår mer tilfredse medarbeidere som trives bedre på jobben.

Man definerer ofte læring som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter som gir varig endring i holdninger og atferd. Læring gir mestring og stolthet over eget fagområde som igjen fører til økt yrkesstolthet.

Livskvalitet

Utvalget som la frem nevnte NOU 2025:1 ønsker å legge til rette for kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet. Den enkelte medarbeider kan på den måten få en karrierestige på arbeidsplassen der det legges til rette for ulike former for karriereveier og valgmuligheter.

Satsning på økt kompetanse i bedriftene vil også bidra til mer interessante arbeidsoppgaver, som igjen kan medvirke til økt trivsel og et redusert sykefravær. Et redusert sykefravær bidrar i sin tur til bedre kvalitet på tjenestene og produktene i den enkelte bedrift og lavere kostnader i form av økt tilstedeværelse.

I sum bidrar dette til bedre helse og økt livskvalitet. Det er sosial bærekraft!

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Her kan du melde deg på vårt gratis nyhetsbrev