I fjor ble byggdrifterfaget godkjent som lærefag, etter fem års arbeid, og denne høsten er både læreplaner, kompetansemål og ikke minst utdanningstilbud på plass.
Trond Erik HillestadTrondErik Hillestad
Publisert
Annonse
Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for blant annet inneklimaet. Ill.foto av bygningsmasse: Trond Erik Hillestad
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget. Også andre vurderer utdanningen, blant andre Fagakademiet, men i skrivende stund er dette ikke avklart.
Det er Fagforbundet som melder dette. De var i sin tid en av organisasjonene som tok initiativet til å få byggdrifterfaget godkjent som lærefag.
– Vi håper at kommuner og fylkeskommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdanning. Så langt er tilbakemeldingen at flere kommuner og fylkeskommuner er interesserte, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.
Siden fagutdanningen er helt fersk, er det ennå ikke skrevet noen lærebøker. Men kompetansemålene og læreplanen er klart definert, og det blir opp til lærestedene å skaffe kompendier og annet materiell.
I første omgang er tilbudene om den teoretiske utdanningen rettet mot ansatte som allerede jobber med byggdrift, og som ønsker seg en formell utdanning og et fagbrev.
– I løpet av ikke altfor lang tid håper vi også å få på plass dette som et tilbud i den videregående utdanningen, sier Jarle Kristoffersen.
I et slikt utdanningsløp starter elevene på vg1 bygg- og anleggsteknikk, og går der i ett år før de fortsetter med tre års praksis i lærebedrift.