Fagforbundet er sterkt kritiske til en artikkel fra NHO Service som hevder at Drammen kommune sparte flere titalls millioner på å privatisere renholdet. Tallene kan ikke sammenliknes før og etter. Useriøse beregninger, mener Fagforbundet.
At han har permisjon fra bystyret i Drammen, der han representerer Høyre, er ikke nevnt. Praktikanten intervjuer sin partifelle, ordføreren i Drammen, Tore Opdal Hansen. I tillegg er artikkelen basert på en rapport laget av ECON Pöyry i 2008.
Ser bort fra pensjonsutregning
Siden ingen evaluering er gjort siden 2008, kontaktet Fagforbundet Drammen Eiendom. Fagforbundet mener at renholdskostnadene fram til 2007 omfatter pensjonsrettigheter, men ikke etter at renholdet ble privatisert i 2007.
For 135 renholdere, flere med lang fartstid i kommunen, er den årlige reguleringspremien et betydelig beløp. Ifølge kilder i pensjonskassa i Drammen kan det dreie seg om mer enn en tredel av det de påstår å spare hvert år, mener Fagforbundet.
Dette er én av årsakene til at før og etter 2007 ikke er direkte sammenliknbare.
"
Faksimile fra Renholdsnytt.no 21/1-2014.
I en kommentarartikkel på Renholdsnytt.no skrev vi den gang om at det finnes flere aspekter som gjør at tallene ikke kan sammenliknes direkte, blant annet den generelle effektivitetsøkningen blant renholdere og innføringen av vaskestandarden INSTA 800, som gjør at kvaliteten nå kan være fastsatt etter andre kriterier enn tidligere.
Rettsløse ved 2. anbudsrunde
Før 1996 hadde Drammen kommune mer enn 135 årsverk som drev renholdet. Siden 2007 har ikke kommunen hatt en eneste renholder ansatt. De ble overdratt til de private virksomhetene Aircon AS og Toma, da renholdet ble privatisert.
Etter en ny anbudsrunde har Elite og AB Solutions tatt over renholdet. Det er disse som driver renholdet i kommunen i dag.
Elisabeth Arntsen, leder i Fagforbundet Drammen, kommenterer situasjonen slik:
– I første anbudsrunde har kommunen litt innflytelse på hva som skjer med de ansatte. Men når anbudet etter tre år blir lyst ut på nytt, er de ansatte nærmest rettsløse. Firmaene som fikk anbudet i første runde tapte, og resultatet er at de ansatte blir kasteballer og ofret i kampen mellom tilbyderne, sier fagforeningsleder Elisabeth Arntsen.
Ansatte taper stort i pensjon
Arntsen er ikke i tvil om hvem som har betalt de pengene ordføreren sier kommunen har spart på å privatisere renholdet.
– Det er selvsagt de ansatte som ikke lenger er en del av den kommunale pensjonskassa som har betalt prisen, av egen lommebok. I kommunene i dag betales cirka 20 prosent av bruttolønna inn i pensjon for de ansatte, mens det i disse firmaene betales to prosent, sier Arntsen.
Distriktssekretær i Arbeidsmannsforbundet Oslo og Akershus (fagforening for privatansatte renholdere), Geir Gamborg-Nielsen, forsikrer at han aldri har hørt om en renholdsbedrift som betaler inn mer enn to prosent av bruttolønn i pensjon for de ansatte.
Sjekker ikke ansattes vilkår
Fagforbundet kommenter at kommunen plikter å påse at lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn landsomfattende tariffavtaler eller allmenngjøring av tariffavtaler (som renhold er omfattet av). På spørsmål om hvordan kommunen kontrollerer tarifflønn, er svaret:
– Det er vanskelig å sjekke hver enkelt på grunn av personvernet. Men kommunen stiller krav om tarifflønn i anbudsdokumentene, sier daglig leder i Drammen Eiendom, Paul Røland.
Fagforbundet mener at den manglende kontrollen gjøre at private aktører kan operere med ulovlig lav avlønning, som igjen kan forklare besparelser.
Bjørn Kristian Rudaa, økonom i Fagforbundet, understreker at «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» er klar: Kommunen kan kreve dokumentasjon og har også sanksjonsmuligheter.
Fagforbundets konklusjon er at Drammen kommune ikke med sikkerhet kan si hvor store besparelsene ved konkurranseutsetting var.
