Markedet renhold-58.jpg
Markedet renhold-58.jpg

Inspektørordning truer trepartssamarbeid

LO-inspektører betalt av NHOs medlemmer er ikke bare urimelig, det er et brudd på trepartssamarbeid, sier avdelingsdirektør i NHO, Nina Melsom.

Publisert

De regionale verneombudene har som oppgave å inspisere og kontrollere HMS-virksomheten i bedriftene.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Tiltak som har til formål å sikre seriøsitet og overholdelse av HMS regelverket er bra, men LO-inspektører betalt av NHOs medlemsbedrifter er ikke riktig virkemiddel for og nå et slikt mål, sier Melsom. Andre virkemidler fremstår som mer hensiktsmessige. Hun finner det helt urimelig at arbeidsgiverne skal betale titalls millioner for at fagorganisasjonene skal føre tilsyn med arbeidsgiverne. Et slikt tilsyn skal utføres av Arbeidstilsynet.

– Dette er verken en fremgangsmåte eller et tiltak som er i samsvar med trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv, sier Melsom.

Basert på tillit

Hun viser til at en av de viktigste kvalitetene ved dette samarbeidet er at arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene kommer fram til felles og samlende løsninger gjennom drøftings- og beslutningsprosesser basert på tillit mellom partene.

I dette tilfellet er det helt annerledes: En part foreslår en ordning som en annen part - som er sterkt i mot ordningen - skal finansiere og som en tredje part skal benytte. Forslaget bærer preg av at departementet fremmer en parts interesse i stedet for å ta initiativ til å finne gode og hensiktsmessige løsninger.

– Dagens ordning med regionale verneombud er en form for privatisering av rettsutøvelse som ikke kan godtas. Vi bør heller styrke Arbeidstilsynet. Det er de som skal, og bør, ha oppgaven med tilsyn, sier Melsom.

Hun sier videre at arbeidsdelingen mellom partene i arbeidslivet, og myndighetene, må være slik at det ikke kan herske tvil om at ansvaret for tilsyn og kontroll er plassert hos myndighetene.

Arbeidstilsynet er et offentlig organ som er underlagt forvaltningsloven og annet offentlig regelverk, hvilket betyr at de har et annet myndighetsapparat bak seg enn det de regionale verneombudene kan tillegges. Tilsynet vil dessuten fremstå som mer uhildet og nøytralt. Tilsyn og kontroll med at virksomheter etterlever offentligrettslig regelverk er en offentligrettslig oppgave som verken kan eller skal privatiseres.

Ikke tilsynsorgan

Melsom påpeker at fagforeningene ikke er opprettet med det formål å føre tilsyn. De kan gi viktige bidrag til å identifisere utfordringer og foreslå løsninger, men ikke overta myndighetsutøvelsen.

Dersom ordningen likevel gjennomføres, foreslår Melsom at driften underlegges Arbeidstilsynet som på ordinær måte bevilger midler til ordningen innenfor de budsjett- og styringsrammer som til enhver tid gjelder.

Rekruttere på kunnskap

– På denne måten får man en sterkere samordning av ressurser, kompetanse og metoder mellom de to systemene. Dette vil også sikre et godt faglig fundament for utøvelsen av deres funksjon, sier Melsom.

Hun forutsetter da at rekruttering må skje ut fra kompetanse og særlig kjennskap til de bransjer de skal utføre oppgaver for, og ikke med utgangspunkt i fagforeningstilhørighet.

– Under enhver omstendighet er det viktig og nødvendig at oppgavene klart defineres, krever Melsom.

Powered by Labrador CMS