Aktivitets­krav får ned syke­fraværet

Ill.foto av person med ryggsmerter: Colourbox

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Sykefraværet i Hedmark lå i mange år godt over lands­gjennom­snittet. Som det første fylket startet de å praktisere et aktivitets­krav for sykmeldte.

Øyeblikkelig sank sykefraværet ned til lands­gjennom­snittet og har fortsatt å ligge der. Nå ønsker andre fylker å børste støvet av det over ti år gamle aktivitets­kravet i folke­trygden. Det skriver Idébanken – en offentlig nettside som skal fungere som inspirasjons­kilde og verktøykasse for et inkluderende arbeidsliv.

Aktivitetskravet som ble glemt

Aktivitets­kravet ble først innført i 2004. Kravet sier at den sykmeldte skal prøve seg i arbeids­relatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker for å få rett til sykepenger.

I Hedmark er de litt romsligere. Der er kravet tolv uker. Gyldig unntaks­grunn til kravet er for eksempel det å være for syk til å oppholde seg på jobben, eller at arbeids­plassen ikke har mulighet til å tilrette­legge for en gradert sykmelding.

Kravet ble oversett

Da regelen ble innført første gangen, for vel ti år siden, sank sykefraværet markant. Forskerne er enige om at det var aktivitets­kravet som førte til nedgangen. Etterhvert ble aktivitetskravet gradvis glemt og effekten forsvant.

I 2012 evaluerte NAV Hedmark kvaliteten på syke­fraværs­oppfølgingen i fylket. Den viste at aktivitets­kravet i liten grad ble praktisert. De fant også andre mangler i oppfølgingen av sykmeldte:

• Legene dokumenterte ikke godt nok unntaket fra aktivitets­kravet

• Oppfølgings­planene fra arbeids­giver var ofte mangel­fulle

• NAV-kontorene vurderte svært sjelden aktivitets­kravet ved åtte uker.

Kilde: Aktivitetskrav får ned sykefraværet