Dårligere arbeidsmiljø blant innvandrere
Arbeidsmiljøet fremstår på en rekke områder som dårligere blant innvandrere sammenliknet med hele yrkesbefolkningen, viser en ny rapport fra STAMI. Yrkesaktive innvandrere rapporterer høyere forekomst av ulykker, mekaniske påkjenninger, plaging og erting og lavere grad av kontroll over eget arbeid.
Innvandrerbefolkningen opplever i langt større grad enn hele yrkesbefolkningen at arbeidet er en psykisk påkjenning.
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Bli kjent med papirutgaven her!
Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og helse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har sett nærmere på arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for helse og trivsel blant den sysselsatte delen av innvandrerbefolkningen.
Innvandrere rapporterer høyere forekomst av mekaniske eksponeringer som gjentatte ensidige hånd- eller armbevegelser og tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Dette er noe en gjerne gjenfinner i yrker som salgs-, service- og omsorgsyrker, samt i håndtverkeryrker som prosess-, maskin- og transportyrker.
Blant innvandrere er det dobbelt så stor andel som oppgir at de i høy grad er styrt av maskiner, teknisk utstyr eller samlebånd sammenliknet med hele yrkesbefolkningen. Om lag 25 prosent av de yrkesaktive innvandrerne opplever at de sjelden eller aldri selv kan bestemme når de skal ta pauser fra arbeidet. Blant alle yrkesaktive er andelen betydelig lavere, med 16 prosent.
