RUT belaster offentlige finanser

Fradraget har visse positive effekter, men er alt i alt belastende for de offentlige finansene. Det konkluderer den svenske Riks­revisionen med i en ny gransknings­rapport. Det melder bladet Rent & Facility Nordic.

Fordel for utenlandske

Blant fordelene med RUT er at uten­landske arbeids­takere som har begynt å arbeide i RUT-bransjene, har fått høyere inntekt og en sterkere stilling på arbeids­markedet.

Målet om å senke inngangs­terskelen til arbeids­markedet, har imidlertid hatt positivt effekt for utenlandsk­fødte. For innenlands­fødte var effekten begrenset og forsvant helt etter noen år.

En stor andel av dem som fikk jobb i RUT-bransjene, kom fra andre EU-land, sannsynligvis med mål om å jobbe innenfor RUT-tjenestene. Den effekten dette har hatt på de offentlige finansene, er dog vanskelig å bedømme.

Enkelte arbeider mer

RUT-fradraget har ført til at visse grupper som kjøper tjenestene, arbeider mer og øker sin inntekt. Typisk utgjør denne inntekts­forskjellen SEK 27 000 i året pr. hus­holdning, eller totalt SEK 3,4 milliarder samlet for 2017. Riks­revisionen under­streker at tallene må tolkes med forsiktighet, ettersom årsaks­sammenhengen kan være motsatt, nemlig at økt inntekt har mulig­gjort kjøp av RUT-tjenester.

Samtidig svikter RUT-fradraget på treff­sikkerhet. Fradraget skulle først og fremst bidra til å avlaste hjemme­værende som ikke føler at tiden strekker til, f.eks. i barne­familier, og få dem mer ut i arbeid. Men granskningen viser at bare 31 av hus­holdningene som kjøpte RUT-tjenester i 2017, hadde hjemme­værende barn.

Ikke selv­finansierende

Riks­revisionen mener at den svenske regjeringen har over­vurdert RUT-fradragets effekt når det gjelder å omgjøre svart arbeid til hvitt.

Videre har den over­vurdert økningen i skatte­inngang, ut fra en antakelse om at RUT-kjøpere får frigitt tid til å arbeide mer og dermed betale mer skatt.

Stats­finansene påvirkes også negativt ved at hus­holdningene konsumerer mindre av andre varer og tjenester, og i stedet bruker penger på RUT-tjenester.

Til slutt har staten fått et merarbeid ved å forvalte RUT-ordningen.

Alt i alt har Riks­revisionen ikke funnet støtte for den svenske regjeringens påstand om at RUT-ordningen er selv­finansierende på sikt.

Kilde: Rutavdraget inte självfinansierat
https://www.cleannet.se/article/view/700904/rutavdraget_inte_sjalvfinansierat

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på