FM er alltid en del av noe større, skriver Ellen Nygard i denne kronikken. (Foto: Finn Folke Thorp)
Kronikk: Fasilitetsstyring med referanse til Jesu tid
En favoritt hos meg er Bibelens fortelling om Marta og Maria. Bibelfortellingen opplever jeg rommer visdom med overføringsverdi til mye i livet, også til profesjonen jeg tilhører.
Til daglig underviser jeg studenter på Handelshøyskolen ved OsloMet i «Facility Management», på norsk fasilitetsstyring (FM). Bibelfortellingen står ikke på litteraturlisten i forbindelse med kunnskapsformidlingen.
Like fullt er jeg svært opptatt av at den enkelte student skal være bevisst egen førforståelse, for med det lettere komme under huden på FM. Det er viktig siden FM er komplekst:
«Ledelsesfunksjon i en virksomhet som understøtter mennesker, sted og prosess med det formål å forbedre menneskers livskvalitet og produktiviteten til kjernevirksomheten innenfor et bebygd område.»
Holdt opp mot denne definisjonen av FM, som er del av terminologien i den globale standarden NS-EN ISO 41011:2018, er det ikke til å stikke under stol at FM er mindre håndgripelig og mye mer omfattende enn det å lede og styre enkeltvise fasilitetstjenester som renhold, sikkerhet, vaktmestertjenester, catering eller diverse kontorstøttetjenenester.
Førforståelse som briller eller skylapper
De færreste av studentene jeg har et undervisningsansvar for i dag, har ledererfaring med en eller flere av disse tjenestene.
Så lenge den faglige nysgjerrigheten og ønske om å lære er på plass, spiller det mindre rolle. I likhet med de fleste av jordens befolkning, har jo hver enkelt av dem allerede årelang erfaring med å være eksponert for en rekke fasilitetstjenester hver gang hjemmet forlates og man begir seg ut i det offentlige rom og inn i formålsbygg.
Oppholder man seg i et av byggene på OsloMet sine campuser for eksempel, er jo årsaken aldri den i årevis utelukkende å nyte rene omgivelser, ta i bruk kantinen eller for å kunne benytte sentralbordtjenesten – for å dra noen eksempler.
Som student eller vitenskapelig tilsatt er man del av kjernevirksomheten til universitetet. Bonusen er at man som FM-student eller –tilsatt «plutselig» også ser og forstår produksjonen av fasilitetstjenestene som foregår parallelt med undervisningen og forskningen. Med kunnskap om FM er ikke denne formen for tjenesteproduksjon lenger «usynlig» for oss som organisasjonen er til for.
I 2005-utgaven av boka Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode peker Jacobsen på at høgere utdanning, i tillegg til familien og skolen, er den faktoren som former vår førforståelse sterkest. Dette skyldes gjerne at høgere utdanning er «en trening i å fokusere sterkt på noe og se bort fra noe annet». I forlengelsen av det: En økonom, en statsviter og en antropolog vil derfor gjerne fokusere på ulike forhold i den samme organisasjonen. Økonomen hevdes eksempelvis å se på organisasjonen som «et økonomisk system bestående av rasjonelle aktører».
Ellen Nygards masteroppgave (NTNU, 2016).
Det viktige hvorfor
I de senere år har jeg også satt min egen førforståelse under lupen. I arbeidet med masteroppgaven ga mine opplevelser av FM-tjenester i offentlig tilgjengelige bygg støtet til det som et stykke ut i forskningsprosessen skulle bli problemstillingen:
«Hvordan sikre best mulig samsvar mellom bestillerens behov for FM-tjenester og tjenesteleverandørens forpliktelser?»
I tidligfasen var det allikevel et annet spørreord som stod i sentrum og hvor spørsmålet målbar det jeg opplever som et fenomen felles for mange organisasjoner: Hvorfor er det slik at tilsynelatende identiske behov for FM-tjenester dekkes og oppleves ulikt hos dem som mottar tjenestene? Jeg hadde en antakelse av at det måtte være «noe» i tillegg til de åpenbare: ulike krav til kvalitet og service.
Jeg valgte en forskningsmetode i arbeidet med masteroppgaven som er godt egnet for å fremskaffe en dypere forståelse av et fenomen (grounded theory). Datainnsamlingen og den etterfølgende analysen, kodingen og nye analyser pekte på behovet for å knytte et hvorfor til hver av de ni temaene jeg utledet fra datasettet. Med det omskaptes samtlige temaer til spørsmål, alle mer tvetydig og undrende enn om de samme temaene hadde blitt lansert som postulater i en teori. Analysen viste blant annet at samtlige temaer innebærer behov for kommunikasjon mellom aktørene involvert i prosessen for at avtaler vedrørende FM-tjenestene skal bli gode, og forbli gode inn i «evigheten»:
Hvorfor erkjenne FM og omgivelsenes virkning på utøvelsen av FM?
Hvorfor sikre bruk av standarder og omforent terminologi innen FM?
Hvorfor sikre riktig motivasjon i kjernevirksomheten via FM?
Hvorfor kommunisere effektiv FM med bevisst bruk av kanal?
Hvorfor bygge en tillitsbase for FM-relasjonen?
Hvorfor tilpasse FM organisasjonens kultur, verdier og pågående endringer?
Hvorfor være i takt med organisasjonens strategi i formingen av FM?
Hvorfor velge rett avtaletype for FM og deretter sikre god avtaleprosess?
Hvorfor etablere riktig ledelse av FM på alle nivåer i organisasjonen?
Maria i Bibelen; Innbegrepet på en god «Facility Manager»
(Teksten fortsetter under figuren)
I minnene fra barndommens søndagsskole er Marta et eksempel på å være disippel på gal måte, mens søsteren Maria er disippel på rett måte.
Allikevel er det mange (av oss) som har sympati med Marta. Hvordan skulle det ha gått om ingen hadde tatt ansvar for alt det praktiske som henne?
På tross av denne, på et plan naturlige sympatien, vil i denne sammenhengen gjerne det rette teologiske spørsmålet å stille være: Hva er en disippel?
Uten å dra sammenligningen for langt, evnen til å vite hva som er rett å gjøre når arbeidshverdagen «koker», er en nøkkelegenskap hos en god «Facility Manager». I undervisningssammenheng bruker vi ofte følgende uttrykk for å forklare hva en «Facility Manager» er – men også for å forklare hva hun eller han ikke er: «A jack of trades is å master of none, but oftentimes better than a master of one».
Aller best liker jeg likevel å tenke på Maria. For uansett hverdagens strev og uro, FM er alltid del av noe større.
Maria-modellen inntatt som konklusjon i masteroppgaven «Alt henger sammen med alt. Suksesskriterier for inngåelse og gjennomføring av avtaler vedrørende FM-tjenester» av Ellen Nygard (2016).
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
