Svart arbeid fører ikke bare til at fellesskapet går glipp av anslagsvis 60 milliarder skattekroner. Hva gjør det med oss å utnytte folk for å oppfylle egne hverdagsbehov?
Halvparten av dem kjøper vasketjenester, gjør det svart. Til sammenligning kjøper «bare» én av fire svarte håndverkertjenester. (Ill.foto av tømrer: Colourbox)
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
I Norge har vi stadig større mulighet til å skaffe hjelp til det vi ikke synes vi rekker å gjøre selv. Det er fint. Men i dag kjøpes en stor andel av disse tjenestene i et svart arbeidsmarked, der de som utfører dem kommer særs dårlig ut, uttrykker Kaia Storvik, nestleder i tankesmien Agenda, i et leserbrev i avisen Vårt land.
Vi bør tenke på hva det gjør med oss som mennesker når vi setter egne behov så høyt at vi er villige til å utnytte sårbare folk. Hva betyr det at eget velbehag får oss til å underbetale andre mennesker, utsette dem for slitasjeskader og arbeidsulykker uten noe som helst sikkerhetsnett?
En spørreundersøkelse tankesmien Agenda har fått utført, viser at nesten halvparten av dem som har kjøpt vasketjenester de siste to årene, gjør det svart. Blant dem som har kjøpt snekker-, maler- eller murertjenester, oppgir én av fire det samme.
Agendas beregninger tyder også på at nordmennkjøper tolv millioner renholdstimer i året. Hvis halvparten av disse timene omsettes svart, betyr det flere tusen mennesker som jobber helt uten rettigheter. Er skattetapet i Norge på nivå med det svenske, går fellesskapet vårt årlig glipp av 60 milliarder skattekroner, mener hun.