Det startet med revidering av gamle renholdsplaner og fortsatte med kompetanseutvikling, ny arbeidsorganisering og nye renholdsmetoder. Resultatet er økt kvalitet og innsparing av 5,5 årsverk.
Blir lagt merke til
I tillegg har enheten nå det laveste sykefraværet i kommunen, med seks prosent i 2009.
Snuoperasjonen er blitt lagt merke til av NAV og KS, og Idébanken for inkluderende arbeidsliv trekker nå frem resultatene i en ny publikasjon.
I løpet av omorganiseringen tok halvparten av renholderne fagbrev, og alle gjennomgikk et 40-timers datakurs.
Ensomt og slitsomt
For fire år siden var sykefraværet høyt, og bøtte og klut var de vanlige arbeidsredskapene. Mange vikarer gikk inn og ut for å erstatte de sykmeldte, og det var lite snakk om tilrettelegging av arbeidet. De fleste av de 30 kvinnene i enheten hadde små stilingsstørrelser, og få følte seg som del av et fellesskap. I dag er situasjonen en helt annen:
– I dag jobber vi i team, vi rullerer mellom enhetene, og vi jobber om dagen. Vi er en del av et stort sosialt fellesskap med personlige og faglige utviklingsmuligheter. Det gjør jobben mer spennende, sier leder av Brønnøy Miljøservice, Mari-Anne Hopen, til Idébanken.
Økt fagkunnskap
Arbeidet er blitt mer variert, og alle er blitt kjent med de ulike enhetene.
– Etter omorganiseringen er vi blitt bevisste på å hjelpe hverandre, og det er ikke snakk om mitt og ditt område. Vi forholder oss heller ikke slavisk til rutiner, men vurderer selv hyppigheten av renholdet og hvilken metode som egner seg. Det henger sammen med økt kunnskap om faget, sier Hopen.
Mer service
Hun berømmer renholderne for stor lærings- og endringsvilje:
– De har utviklet seg enormt både som mennesker og fagfolk. Vi er i ferd med å forlate den tradisjonelle renholderrollen og bli miljøservicearbeidere som også kan påta seg andre serviceoppgaver, sier hun.
