nav_pos_logo_RGB
nav_pos_logo_RGB

Stabil ledighet, men flere er ledige lenge

Ved utgangen av september var 69 600 personer registrert som helt ledige hos NAV, en økning på 27 600 (66 prosent) siden september i fjor. Den siste måneden har det blitt 100 færre helt ledige, når vi justerer for vanlige sesongsvingninger.

Publisert

Arbeidsledigheten er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

– Nedgangen i antallet helt ledige skyldes i hovedsak at flere har begynt på arbeidsmarkedstiltak, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Tiltaksdeltakere regnes ikke som helt arbeidsledige, men inngår i likhet med delvis ledige, i den samlede arbeidssøkerstatistikken. Selv om ledigheten nå stiger saktere enn den gjorde tidligere i år er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen videre framover.

– Særlig gjelder dette for deler av industrien, sier Saglie.

Ved utgangen av september deltok 16 900 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, en økning på 6 500 personer (62 prosent) siden september i fjor. Summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere har økt med 1 500 personer den siste måneden, justert for vanlige sesongsvingninger.

Størst økning innen bygg og anlegg

Det er bygge- og anleggsyrker som har hatt den største veksten i ledigheten det siste året. Her er det 4 600 flere helt ledige (126 prosent) enn det var for ett år siden. Størst økning i ledigheten har det vært blant elektrikere og rørleggere. For disse yrkene er det mer enn tre ganger så mange ledige nå som det var i september i fjor.

Også for ingeniører og IKT-fag er ledigheten mer enn doblet det siste året, og særlig har veksten vært stor for sivilingeniører og sivilarkitekter, samt ingeniører og teknikere. Til tross for kraftig vekst, er likevel arbeidsledigheten fortsatt svært lav for ingeniør- og IKT-fag, med kun 1,3 prosent av arbeidsstyrken.

Innen offentlig sektor er fortsatt veksten og nivået på arbeidsledigheten svært lav. Lavest er arbeidsledigheten innen undervisningsyrker hvor kun 0,7 prosent av arbeidsstyrken er ledig, fulgt av helse-, pleie- og omsorgsyrker med 1,1 prosent.

Færre ledige stillinger

I løpet av september i år ble det utlyst 27 prosent færre ledige stillinger per virkedag enn i september i fjor. Det er særlig innen ingeniør- og IKT-fag, kontorarbeid og for meglere og konsulenter at det nå utlyses færre ledige stillinger. Nedgangen har vært minst for undervisningsyrker, helse-, pleie- og omsorgsyrker og bygge- og anleggsyrker.

Flere er ledige lenge

I september var det 24 prosent flere ledige med en arbeidssøkervarighet på under 4 uker sammenlignet med september i fjor. I samme periode har antallet ledige med en arbeidssøkerperiode på mellom et halvt og ett år økt med 173 prosent. Det er særlig blant menn at arbeidssøkervarigheten har økt. Det er nå mer enn tre ganger så mange menn som har vært ledige mellom ett halvt og ett år enn det var i september i fjor.

Store fylkesvise forskjeller

Finnmark er det eneste fylket hvor ledigheten ikke har økt det siste året.

Rogaland og Akershus har hatt størst vekst i ledigheten det siste året, med henholdsvis 114 og 94 prosent. Disse er likevel fortsatt blant fylkene som har lavest ledighet, med henholdsvis 2,1 og 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Kun Sogn og Fjordane har lavere ledighet, med 1,7 prosent. Høyest arbeidsledighet er det i Oslo (3,7 prosent), fulgt av Østfold, Vestfold og Finnmark med 3,2 prosent.

Kilde: NAV

Powered by Labrador CMS