NORGES HANDELS­HØYSKOLE:
Fra 900 søppelbøtter til 70 miljøstasjoner
– slik tok NHH kontroll på avfallssorteringen

Norges Handelshøyskole (NHH) består av tre bygg på til sammen 33 000 kvadratmeter, med rundt 3700 studenter og 500 ansatte. På en travel campus med mange mennesker produseres det store mengder avfall hver dag. For NHH ble det stadig tydeligere at den eksisterende løsningen gjorde det vanskelig å oppnå god sortering og effektiv drift.

– Vi tok en liten opptelling og fant ut at vi hadde hele 900 avfallsenheter. For å øke sorteringsgraden måtte vi ta kontroll over situasjonen. Brukerne har nemlig stadig høyere forventninger til at vi skal håndtere avfallet på en god måte, sier Eivind Drange, eiendomssjef på NHH.

Ville gjøre det enklere å sortere riktig

Målet var ikke bare å redusere antall avfallsenheter, men å gjøre det enklere for studenter og ansatte å ta gode valg i hverdagen.

– Vi har fagfolk på huset som forsker på hvordan man kan få forbrukerne til å sortere, og hva man kan gjøre for å forsøke å påvirke atferden deres. Kunnskapen fra eget forskermiljø, kombinert med gode innspill fra eksperter hos Norengros, har vært avgjørende, sier Eivind.

Norengros ble med andre ord en viktig sparrepartner for å finne en god og oversiktlig løsning for avfallssortering på campus.

– I prosjektet med NHH ble vi invitert for å fortelle hvordan vi jobbet med miljø og bærekraft, og om vi kunne hjelpe til med å finne en løsning. Jeg kontaktet min gode kollega Atle, og sammen så vi på hvordan vi kunne bidra, sier Monica Brandal Nesøy i Norengros.

For å forenkle sorteringen ønsket NHH å erstatte de mange individuelle avfallsenhetene med 70 strategisk plasserte miljøstasjoner rundt om på campus, som gjør det enkelt å kaste riktig avfall på riktig plass. Neste steg var å sikre at miljøstasjonene faktisk ble lagt merke til i en travel studiehverdag.

Praktisk bakplate forbedret synligheten

– Det er ofte fullt i bygget, og det er viktig at miljøstasjonene er enkle å få øye på og lett gjenkjennelige. Da må man løfte blikket til brukerne, sier Eivind.

For å oppnå dette ønsket NHH seg en bakplate som gjorde miljøstasjonene mer synlige. Problemet var bare at denne løsningen ikke eksisterte.

– En slik bakplate til miljøstasjonene fantes ikke. Men der var Monica og Atle fra Norengros veldig gode. De tok ballen veldig fort videre til produsenten av miljøstasjonene, pushet på og fant en god løsning på hvordan man kunne implementere en bakplate til en eksisterende miljøstasjon, sier Eivind.

Renere bygg som ekstra bonus

Miljøstasjonene har gitt flere gevinster enn bare bedre sortering.

– Det er veldig gunstig for å få folk til å sortere, men det er også andre fordeler. Blant annet sparer renholdsbyrået vårt ganske mye tid på søppeltømming, som de nå heller kan bruke til renhold. Så vi har også fått et renere bygg, sier Eivind.

Når avfallet samles på færre, men mer sentrale steder, forenkles hele logistikken i bygget. Samtidig har miljøstasjonene bidratt til et ryddigere uttrykk visuelt. Eivind sier at tilbakemeldingene fra brukerne har vært svært positive.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra brukerne om at avfallssorteringen har fått et løft, og at miljøstasjonene glir godt inn i campusmiljøet, forteller han.

Godt samarbeid gjennom hele prosessen

Eivind og kollegaene på NHH trekker frem det gode samarbeidet med Norengros som avgjørende i prosessen med å finne gode og funksjonelle løsninger som fungerer i praksis.

– Monica og Atle i Norengros utfylte hverandre på en veldig fin måte, og har vært en veldig god støtte for oss i denne prosessen. De har levert løsninger av høy kvalitet, til en konkurransedyktig pris. Man kan bare ta ansvar for hva man gjør selv, og da er det ingen unnskyldning for ikke å sortere, sier Eivind.

For Monica i Norengros har prosjektet vært både givende og spennende.

– Miljøstasjonene ble flotte og synlige, og samarbeidet med Eivind fungerte veldig godt. Jeg er kjempestolt over sluttresultatet, avslutter hun.